Af fud de Veltparl

Is parl binar so vono, eh og denkar af gretun de vordem et mody tu gebar il es largo. Og no volar dunar il mult varuny, ma og blikar eh bejar pler kvoty, kely kanar sufar varun. Zemplo og putar eh on no nezar labar il tven sinjy lalfo "s" et "s'". Is denk ej pritar de parl deuto, ma og blikar klaro eh "s'" no sufar gebun freko, klu og putar eh on kanar stopar il esos gebun. Kva on mutar labar il sinj nonprako if on kanar grafar ur il "s"? Is binar ogos denk. Og labar os il drug denk eh on no nezar il sinj "-" bevu vody brevo. Og no volar varar il vody, ma bejar kanal eh og fu mutar makar il plery nuvo. Og no savar if bejar un meny, kely mentar il Veltparl, ma og vishar eh es labar il fud treso deto Volapuk gebato fa pler meny in velt jezo. 

Po pler stop

Is binar myso. Prim jar ej pasar et og ej grafar il nul. Ma derntido og ej truvar il pler tid tu rejpritar ad Veltparl, klu og fu kanar grafar pluro. Jezo og fertar il vordem.

Og ginar

Og ej shershar il buk leho de Veltparl du primovtven jary.
Fino og ej truvar il es. Finoe!
Klu og ginar il is blog, ib es ej binar im drim de og tu kanar lernar
et pojo gebar il eś libo! Foroe!